Inge S. Ingvaldsen

Julehandel.

Nå er det ikke lenge igjen. Dagene har blitt mørke og kulda har satt inn, nå sier markedskreftene til kundeflokken sin: løp og kjøp ribbe og smør, for det er ikke nok til alle. Dermed er det ikke kaldt lengre! Det går varmgang mellom pipende bankterminaler og skrikende småbarnsforeldre.  Ja det er ikke barna som skriker i førjulsperioden. De stråler som noen sol, mens mor og far stresser inn og ut butikker. De roper og hoier; hvor er Ole, hvor er Jens, hvor er toalettet jeg må slå lens? For det er nemlig dette advent handler aller helst om. Julehandel; Bankkort som lukter svidd, sinte middelaldrende damer som klager over køene, menn som bryter vikeplikten for å nå først frem til den beste parkeringsplassen, tyve meter nærmere inngangspartiet, enn den nest fremste plassen. Det er ufattelig hvor mye tid man kan spare på å bruke 10 min på å finne den beste parkeringsplassen.

For en hærlig tid. Vi tenner lys og vi koser oss med pepperkake og gløgg. Ute skinner fullmånen mens polarstjernen lyser opp himmelen. Inne er det derimot andre stjerner som skinner. Julestjerner og adventsstjerner. Dette er jo også noe som skal kjøpes til jul. Julestjerner i røde, hvite, lilla og blå varianter. Disse skal jo helst ikke fryse, så folk løper, frem og tilbake, mellom blomsterutsalg og bil. Helsa blir satt på en skikkelig prøve, 4x4 intervaller blir barnemat i forhold til julestjerneintervaller. Man skal også gjennom en hinderløype mellom biler, folk og coca-cola trailere på tur til den gråe bilen du så vidt kan skimte i enden av parkeringsplassen. Alt for julestjernene!

Det fine med julehandelen er at når julaften setter inn er den endelig over. Da kommer romjulshandelen og avlaster. Da skal alle ut å bytte varene man fikk i julegaver. I dagens samfunn holder det ikke mål å få en lilla genser, dersom det sto rosa på ønskelista. Tredje juledag står Lotte (14) klar hos Cubus, for å få den rosa genseren hun har ønsket seg i mange mange mange mange dager, ikke måneder. Et par måneder tidligere var det den lilla som gjaldt hos lille Lotte. Når varene er byttet skal det hentes ut julekort og julegaver som man ikke rakk å hente i den stressende julehandelen, i god tro om at det blir mindre stressende tredje, fjerde, femte og sjette juledag. Akk, naivt!

Nyttårsaften skulle man tro at man er ferdig med denne handlinga. Vi er tross alt ferdig med både den stressende julehandelen og den avslappende romjulshandelen, akk, naivt. Nå er det virkelig at hardkjøret starter: januarsalg. Folk går bananas. Varene vi ikke fikk til jul selges på hele 10 % salg! Løp og kjøp sier butikkene! De opplyser ikke om at disse 10 % utgjør ofte bare den prisjusteringa som butikkene utfører før jul for å selge varene til litt høyere pris. I den stressende julehandelen sjekker ikke mormor med de åtte ungene prisforskjellen på barbermaskin på Elkjøp kontra komplett.no på nett, eller prisutviklinga fra august og frem til desember. Hun blir rundlurt, mens de andre oppegående handler i januar.. Godtroende som vi er.

God jul, førjulshandel, romjulshandel og januarsalg!

Nok et innlegg som ikke holder helt naturstandard. Nå som jeg har flyttet har både denne og forrige helg gått bort til flytting. Dette har naturligvis medført at rypa har fått være i fred disse helgene. Neste helg braker det nok løst igjen!

Noen nysgerrige sjeler der ute har etterspurt bilder fra leiligheta. Kanskje litt tidlig å legge disse ut nå, siden ikke alt er kommet på plass. Blant annet ser stua veldig tom ut, som du snart skal få se ut av bildet.

Gang. Det er ikke delt opp i ytter- og innergang, her er bildet tatt fra inngangsdøra. Døra på venstre side går inn til det største soverommet på bildet nedenfor. Den første døra på høyre side er inn til det andre soverommet, som nå blir brukt som oppbevaringsrom for ting som enda ikke har fått skapplass. Neste dør på høyre side er bad. 

Soverom. Dette er det største av de to soverommene. Helt ok størrelse. Mot hjørnet til venstre er det to store garderobeskap. Foreløpig mangler seng, men vil bli kjøpt på første lønning. 

Gjestesoverommet. Foreløpig brukt som oppbevaringsplass, frem til at man får flere skap og kommoder i leiligheta. Etterhvert skal jeg finne en kontorpult slik at dette rommet kan brukes til hobbyrom, type fluebinding. 

Et helt greit bad. Ikke spesielt stort, men akkurat nok til at man får plass til en vaskemaskin. 

Innerst i gangen er det laget til en fiks løsning med kontorpult og hyller. Dør inn til høyre er til boden. 

Veldig kjekk bod. Her kan man lett systematisere turutstyr i hyllene, samtidig som man får hengt opp ting under hyllene på knagger. Greit å få samlet alt turutstyr på samme plass. 

Den møblerte delen av stua. En flott stuekrok, med en stor fin sofa, TV-bord, og til og med maleri! Håper også at TV'en er på plass når man har fått første lønning!

Så den kjipe delen av stua, motsatt hjørne av stuekroken. Her er det mulighet for forbedring. Ei bokhylle er fasiten på denne delen av stua. Hunden har det også råflott, som får bruke matbollene til vann og matskål, som et resultat av at hennes skåler ble glemt i Bodø! 

Så til slutt kjøkkenet. Et lite greit kjøkken med plass til to stoler og et bord. Nyoppusset på veggene og kjøkkenplatene bak komfyren. Glassene dukket opp i ei eske, og må vaskes før de settes inn i skapene. Dette har jeg da hele søndagen på. Kan ikke gjøre alt på èn dag heller! hehe..

Det var en liten omvisning i Casa del Inge. Forhåpentligvis  vil nok ikke dette bli fasiten på hvordan det vil se ut om en måned eller to. Det er store forbederingspotensialer hva gjelder innredning. TV og seng er nok de to tingene som kommer først inn døra, og etterhvert må man nok åpne øynene for flere møbler. Blant annet kommode til det største soverommet, kontorpult til det minste, og en reol/bokhylle til stua. Eventuelt bare kjøpe DVD hylle, for å frigjøre plass i den lille bokhylla som allerede er på plass. 

Lørdag 3. september:

Oppvarming før jaktstart, og trening med Inka. Vi var oppe i hele 9 fuglesituasjoner på de tre timene vi gikk i fjellet. Hunden fungerte bra og jeg var fornøyd med årets rypebestand! Lovet god forran påfølgende helg! 

Lørdag  10. septermber:

Forventningene var som vanlig enorme forran første dag av rypejakta. Vekkerklokka var stilt til halv seks, i det håp om at man skulle være først ute på fjellet. Halv seks spratt jeg ut av senga, så ut vinduet, hvitt! Ser ikke engang til bålplassen utenfor hytta, under 20 meter sikt. Jeg gnei meg i øyene, og lurte på om det var en vond drøm eller om det faktisk var realitet. Dessverre var det høsttåka som lå tett i hele dalen. Jeg satt på ny vekking til klokka 7,  i håp om at det hadde lettet til da. Like tett tåke lå utenfor hytta.. Jeg slo av vekkerklokka å la meg til å sove, fryktelig skuffet.. Etter et par timer banker hyttenabo Kjell Morten Karlsen på døra. Tåka lå fremdeles like tett og jeg var ikke akkurat positiv, men tenkte det var dumt å ligge inne. 

Vi gikk opp Flågan og ikke lenge etter Flågan hørte jeg skudd i tåkehavet. Kjell Morten fikk sin første rype. Jeg tenkte det kanskje ikke ble så ille likevel, men det ble det. Det var den eneste rypa vi såg den dagen. Når vi kom i fjell og Kjell Morten sto 30 meter unna en annen jeger, fant vi ut at det vi dreiv med var galskap. Dagen ble avsluttet med den ene rypa.

Søndag 11. september

Dagen startet som lørdagen, men man kunne se lysglimt fra sola gjennom tåkehavet. Jeg levde i håpet om at det skulle lette utover formiddagen. Klokka 11 var det såpass tynt tåkedekke at jeg tok på meg jaktklærne og kom meg til fjells.

Atskillig lettere på søndag ja. Man kunne faktisk se helt over myra. Og ikke etter mange timene var det strålende jaktvær med blå himmel og sol over hele fjøla.

Ikke bare var dagen mer lovende med tanke på været, men vi begynte å se fugl veldig tidlig i skogterrenget, og jeg hadde ikke gått mer enn en time før den første rypa lå i sekken. Derfra og til jeg var ferdig tok det ikke mer enn en time. De fire rypene jeg hadde på kvoten gikk radig unna, og klokka 13 måtte jeg begynne å gå hjem, etter en meget vellykket jaktdag.

Flott jaktdag! 

Helga endte med fire ryper, egentlig veldig fornøyd med tanke på hvor dårlig lørdagen var. Hadde jeg ikke brydd meg om Statskog sine kvoter på vårt privatland, så kunne jeg nok skutt det dobbelte. 

Fornøyd hund og fornøyd eier, fire mindre fornøyde ryper.

Lørdag 17. september

Denne helga skulle Aleksander Johansen være med på jakt. Jeg hadde skrytt opp forholdene på forhånd, da det var veldig mye fugl i marka helga før. Det skulle begynne trått, vi gikk og vi gikk, der jeg hadde skutt fire ryper og støkket flere kull sist helg, var det nå ikke ei eneste rype. Likevel hørte vi jegere over oss i terrenget fyrte av et skudd etter et annet, og det hørtes til tider ut som Bonanza på fjelltoppene. I dette terrenget lå det snø, og det var nok fjellrypa de gikk etter, tenkte vi.. Når vi kom langt øst i dalen, fikk vi øye på to jegere som gikk ned av fjellet. Da tok vi til mot å gå oppover mot høyden, opp til snøen for å jakte fjellrype vi og. Det tok ikke lang tid før vi støtte på de første rypene når kom opp i høyden. Likevel var det noe som ikke stemte, det var ikke fjellryper, det var liryper som lå på 1000 meters høyde i snøen. Disse rypene var umulig å få på skuddhold, de fleste lettet på over 50 meter, men det var en annen slenger som likevel trykket noe bedre. Det ble ei rype på meg denne dagen, og veldig mange bomskudd. Aleksander fikk dessverre ikke noen, men han kom seg også til en del sjanser. Fugl var det ihvertfall nok av.

Søndag 18. september

Siden rypene oppførte seg merkelig på vår side av dalen, bestemte vi oss å gå på sørsiden bak Satertindrasta. Jeg gikk nede ved skogen i Bjørnlia sammen med Inka, mens Aleksander valgte et høyere platå. Han skulle få slite med samme skjebne som dagen før, at rypene var umulig å komme seg inn på. Jeg som gikk i skogen fikk nesten motsatt porblem, rypene trykket så godt i tjærrene at hverken jeg eller Inka greide å trykke dem opp. Et annet problem var at det var vanskelig å se hvor Inka sto i disse tjærrene. Det endte flere ganger med at jeg støkket fugl som Inka hadde stand på. Det ble likevel ikke helt resultatløs jakt, til tross for høy vegetasjon og vanskelige skyteforhold, endte det med to ryper på meg. Aleksander fikk ingen gode skuddsjanser i tjærrene, men også denne dagen hadde vi kontakt med en del rype. Jeg hadde jo lovet at vi skulle se litt fugl denne helga, og det løftet holdt jeg. Bare synd det ikke ble noen ryper på han. Jeg var sånn tålelig fornøyd med mine tre fugl på hele helga, men med tanke på antall skudd, så burde det nok vært det dobbelte i sekken med hjem til Bodø!

Aleksander og Inka ved elva i Rykkjedalen

 
Flott dag i Rykkjedalen!

Siden jeg har merket behovet for større bilder når jeg har vært på tur, har jeg laget et bredere stilsett til min blogg. Dette medfører at jeg nå kan bruke bilder opp til 800 pixler størrelse. Dessverre er det slik at bredden på hele bloggen er satt til 1200 pixler, og ikke alle har skjermer som går på denne oppløsningen. Dersom du sliter med å laste hele bredden på bloggen (må scolle for å se hele siden), legg igjen kommentar så ser jeg om jeg heller skifter tilbake til det gamle oppsettet! Tipper de fleste med nye pcer kjører på 1200 pixler, eller bredere! =)

Feirer nytt oppsett med mitt beste sommerbilde! Vært sløv med kameraet i sommer, skal skjerpe meg utover høsten! 

Over helga venter årets første jaktinnlegg! FØLG MED! :D
 

Jeg har tidligere i sommer lovt at jeg skulle skrive om min ferd til Satertind (1623 moh) i Evenesdal (Saltdal kommune, Nordland). Èn gang tidligere har jeg besteget denne toppen, den gang gikk jeg opp fra vest, opp Satertindrasta. Denne ferden var en del kortere enn årets trasè, da det er mer rett opp. Den var også mer utfordrende på visse punk hvor man måtte bruke både armer og ben. I tillegg var jeg aldri helt på det høyeste punktet forrige gang jeg var der. På grunn av at et lavt skydekke truet fra sør snudde jeg bare et par hundre meter fra toppen. 

I år skulle jeg prøve en annen vei opp, samt komme meg helt opp til topps. Som sagt har jeg bare gått opp fra vest tidligere, men denne gangen skulle jeg gå inn fra sørøst, fra Salbergvatnet. Denne turen var egentlig ikke en del av planen for denne sommeren, men det ble slik likevel, takket være elendig fiske i nevnte vatn. Da jeg allerede var inne ved vatnet virket ikke distansen opp til toppen avskrekkende. Jeg sparte altså 6 km gange fra bilveien og inn til Salberget. 

 Selvlaget GIS-kart, med nedtegnet rute. Kryssene markerer punkter hvor bildene nedenfor er tatt.  

 Det første partiet på turen er for å komme seg opp på platået mellom "Rævvatoppan". Dette er et ganske snilt parti med rolig stigning og tørt og fint terreng, ca 1 km.

Første høyde før det flater innover mellom Rævvatoppan. Jeg hadde leirplass nede  ved den nederste kulpen i elva.  

Etter man kommer inn dette flate partiet begynner man på nye stigninger. Nå er det fort litt tyngre, da det blir brattere samt snøskavler man må passere. Deretter flater det ut, før man faktisk får et parti med nedoverbakker. Nå står man egentlig rett nedfor tinda, men det er ikke så lett at man kan gå rett opp, på grunn av skumle hengeskavler, ca 3 km. 

Her  ser man over mot "Rævvatoppen". Jeg kom over høyden helt til høyre i bildet. Det vises ikke så godt på dette bildet, men det er veldig bratt det partiet mellom toppen og den høyden. 

Slik ser det da ut oppover. Vil ikke anbefale noen å gå i slikt terreng!!!! 

Jeg holder samme høyden under toppen, til jeg kommer over en liten bakkekam (ca 1 km). På motsatt side av denne ser det ut som at sola har fått gjort sitt, denne våren, slik at terrenget fort blir tørrere og snøfritt. Her er det ca 400 meter igjen til toppen, og det er veldig hyggelig terreng. Selvfølgelig litt tungt å vandre i, siden det er preget av mye stor blokkstein hvor man må passe på hvert eneste steg, men det er ingen faremomenter herfra og opp til toppen!

 Jeg og Inka på toppen! 

Utsikt fra toppen, mot nordvest. Man ser såvidt i takene på Sandbakken rett over bakkekammen, og så ser vi husene nede i Evenesdal rett over snyskavlen. Midt i bildet ser man Myrland, før Fuglvatn og deretter Røkland. Oppe til venstre har man Børvasstindene, og oppe til høyre ser man Landegode. I mellom disse fjellplatåene kunne man også se blått hav, samt toppen av Straumøya (bildet ble litt stort i forhold til designet på siden, men følte det måtte til for å få frem detaljer). Fremfør Børvasstindene kan man se Gjømmervatn. 

Andre veien var ikke utsikten like bra, på grunn av lavt skydekke. Mot nord kunne man likevel skimte Blåmannsisen og Nord-Saulo i Sulitjelmafjellene. Og mot øst kunne man se Bjørntoppen (ihvertfall foten av den). Mens man mot sør ikke ser så veldig mye fordi både Båtfjellet og Solvågtind hindrer mye av utsikten. Man ser jo fjellene i Beiarn, men dette blir mer vestover igjen.

 
Blåmannsisen

 
Nord-Saulo i horisonten.

En 360° film ble spilt inn med mobilen (svært dårlig kvalitet), denne kan sees på min Facebookside! 

Nok en flott tur til Satertind, og det er veldig deilig å ha vært på det høyeste punktet! Har du vært på Satertind? Legg gjerne igjen en kommentar som forteller om turen! :)

Tillater meg til å uttrykke noen ord om noe annet enn skog og natur idag. Etter mye frustrasjon de siste årene på Rosenborg Ballklubb på grunn av deres evne til å hente Glimt-spillere i tider når dem vet Bodø/Glimt sliter som mest økonomisk, stiller det seg ved denne handelen litt annerledes. Denne gangen sitter Bodø/Glimt med best økonomi av disse klubbene men likevel. Dette er ordene jeg ville poste på Fotballklubben Bodø/Glimt sine sider på Facebook, men innlegget var for langt: 

Lurer på om dere ikke skjønner hvor innmari lei folk er av dette kameratskapet til RBK? Det hjelper ikke særlig når styret består av gutter som har hjertet i begge klubbene.. Tror det kommer til å bli en sterk publikumssvikt på Aspmyra om det viser seg at Glimt fortsetter å "gi" bort sine beste spillere til trønderne.

Les kommentarer rundt om i forskjellige medier angående denne avtalen. Alle sier dem er lei disse handlene mellom RBK og Glimt, hvorfor vedvarer dem? Når vi solgte Trond Olsen og ødela hans karriere så var det for å berge oss ut fra en økonomisk sump, som daværdene ledelse fikk oss i. Salget av Per Verner kan forklares med at han har spilt mange gode sesonger i Glimt og fortjente å gå videre, spesielt til klubben i hans hjerte, og dette synes jeg var helt greit. Likevel kan jeg ikke tenke meg at Berntsen har RBK som favorittklubb? Denne gangen finnes det ingen "gode" grunner til at vi MÅ selge til RBK, annet enn at vårt styre er innfiltrert, samtidig som evigunge Hoftun sitter på RBK kontoret og sender kosemailer til Ørjan på kveldstid. 

Det er på tide at FK BODØ/GLIMT viser BALLER og AMBISJONER nok til å nekte RBK disse overgangene, om så at det må gjøres endringer øverst i styret. Å selge talenter etter et halvt år i flomlyset på Aspmyra vil vise seg å være idioti for langsiktig satsning. Hva tror dere Robertsen gjør når hans kontrakt går ut om 1,5 år, når han ser hvor lett både Stefan Johansen, Anders Konradsen og Daniel Berntsen kom seg bort? Han skriver selvfølgelig ikke ny kontrakt, og det samme scenarioet kan skje med Viljar, og dem som evt måtte komme etter der.. Bodø/Glimt gjør det samme som Newcastle, forteller spillerne ved handling at dem ikke har riktige ambisjoner. Bodø/Glimt kommer aldri til å bli et stabilt Tippeligalag om vi selger de desidert beste spillerne hver sesong. Da kommer vi alltid til å ligge å vake mellom Tippeliga og Adecco.. Et resultat av dette ser vi allerede idag, når det er 1500 på kampene på Aspmyra. Telleapparatet sier kanskje noe annet på grunn av sesongkortene, men at det er så få som kommer på kampene bør være en varsellampe i seg selv. Da hjelper det ikke at man jubler i avisene over god økonomi, for den vil ikke vedvare. Hvor er inntektene? Skal hele klubben driftes bare på spillersalg i årene framover? Publikum svikter dere, men dere skjønner ikke hvorfor. Slutt å selg profilene til ROSENBORG!! Ikke hør på Ørjan Berg!  

Dette har for meg vært et "ikke-tema" i et par år nå. Etter at jeg gikk lei av å bruke halve fisketuren til å grave mark, og heller satse hardere på flue har Evenesdalelva vært en byrde for meg. Av en annen grunn har det sett ut til at ørreten her var selektive markspisere, som ikke enset noe hverken i overflata eller i vannet. Jeg har prøvd med tørrfluer, nymfer og streamere innenfor fluesegmentet og jeg har prøvd små spinnere, woblere, skjesluker innenfor haspelsegmentet. Hvorfor vil ørreten kun ta mark? Har jeg alltid lurt på, frem til i år!

Elva er veldig stri, og kulpene ER typiske markhøler, men det er et par unntak. Det er ei nydelig tørrfluestrekke ved Storhågen, og det kan også fiskes med tørrflue både ved Østerstranda og ved Elvbakken ved mor og far. Dette er de fineste strekkene, i tillegg kan det fiskes med tørt i kulpen over fossen hundre meter lengre ned. 

Det løsnet skikkelig for fluefiske i år. Fra før har jeg fem ørreter tatt på tørrflue på samvittigheten. I år har jeg nok over 50, har jeg orsket å holde tellinga. Men så er størrelsen deretter igjen. Største var på 4 hg. Stort sett alle fikk jeg på myggimitasjoner, men også en gul døgnflue (sulphurea) ble tatt av den glupske fisken. Min konklusjon er at det nå er for mye fisk i elva, og at fiskene dermed får økt apetitt for ting som måtte bevege seg i overflata!

Denne tassen målte 380 g på vekta.. Ikke akkurat noe man normalt sett skriver hjem om, men ut fra forholdene så synes jeg dette er å regnes som en flott fisk.. Hehe 

Bedre sent enn aldri.. Etter noen uker på fjellet og ei arbeidsuke på Intersport, har jeg endelig anledning til å legge ut blogginnlegg fra årets fjelltur.

Jeg har lenge siklet etter å fiske ørret i Rosna-systemet, men på grunn av avstanden fra hytta i Evenesdalen har jeg aldri funnet dette attraktivt nok med tanke på de ressursene som krevs for å komme seg dit. Denne sommeren gikk jeg til innkjøp av ny ryggsekk (Norrøna Recon Pack) og nytt liggeunderlag (ExPed Downmat 7dlx) og dette måtte jo såklart testes i felt. I tillegg til å fiske i Rosna har også fiske i Bjøllåvatn vært et ønske, og målet i sommer var egentlig å dra opp på Saltfjellet. Dette ble ikke noe av fordi jeg ble konfrontert med Gullbryllup til mine kjære besteforeldre og da ble tidsrammen redusert fra 10 dager til 5 dager. Derfor ble det Rosna denne gangen.

4. juli: Jeg begynte å gå i fra Storengan innerst i Evenesdalen på kvelden. Målet var å gå til et punkt i Storengdalen hvor turistlinen fra BOT går i retning Skaiti, Sulis og Evenesdalen. Dette er snaue 7 km, og en relativ enkel dagsmarsj. 

 

Første høyde etter vi har passert skoggrensen innerst i Storengdalen.

Etter å ha fått leiren på plass og rigget alt fiskeutstyret var det klart for fiske i det som ser ut som en strålende tørrfluestrekning. Synet bedrar, når man kommer nærmere vannet er det ikke antydning til vak og det viser seg at det er maks 20-30 cm dypt. Jeg gikk litt oppover langs bredden uten å se noen vak. Det endte med at jeg sto ved leirplassen og fisket med VÅTFLUER i mangel av vak. Første slag i trynet på denne turen!

Første leirplass med elva i bakgrunnen.

5. juli var det duket for tur til Satertind. I utgangspunktet skulle jeg bruke denne dagen til å fiske i samme område, men på grunn av et fryktelig dårlig fiske kvelden før, ble det heller en topptur til Saltdals fjerde høyeste fjell på 1623 meter. Det blir et eget blogginnlegg om denne turen! Likevel kommer første bildebevis på forespørsel fra tante Laila:

På toppen av Satertind.. Flott utsikt (kommer senere, følg med!)

6. juli gikk marsjen fra Storengdalen over Storengskaret og til Rosna. Dagen ble brukt til en rein transportetappe, men med naturopplevelser som rypekyllinger, fjelljo som plager Inka, og masse mygg var med på å prege tankene mine denne dagen. 

Rypemor og rypefar på en avledningsmanøver. Kyllingene ble således aldri funnet.

Utsikt over Balvatn, Nord-Saulo og Balleken. Det er vakkert i Suitljelmafjellene!

Leirplassen ved Rosna-elva. 

7. juli: Fiskedagen. Denne dagen var satt av til fisking i og rundt Rosna. Dagen begynte veldig bra med døgnflue av typen "Stor Myrdøgnflue" (Leptophlebia Marginata) ble observert på teltduken i det vi gikk ut av teltet. Vi startet med å gå opp til innsjøen Rosna, men som jeg fryktet, denne er alt for stor til at fluefiske er hensiktsmessig. Dette førte til at vi gikk ned i elva igjen for å fiske på vak. Tidlig på dagen var det dårlig med vakeaktivitet, men utover dagen tok det seg opp, også med et par større fjellørreter. Kastingen var selvfølgelig rusten etter et år siden sist jeg presenterte ei flue med et snev av følelse. Det skulle bli min bane denne dagen, jeg ødela et par gode situasjoner, men fikk også noen fisk. Dette var IKKE fisk som det legges ut bilder av, for å si det på den måten. Alt i alt måtte jeg innse at det ikke ble den fiskesuksessen som jeg hadde håpet på. Antakeligvis kunne man med fordel fisket noe senere, da jeg antar at dette kunne ført i større vakaktivitet. Dessuten er det vågalt å dra til et ukjent fjellvann med kun fluestang, med fjellstang så kunne nok en pen ørret vært sikret med en liten spinner evt ståsnøre over natta.

Rosna va større og mindre "kastevennlig" enn hva jeg forventet

Stor myrdøgnflue (Leptophlebia marginata) 

8. juli. Det var på tide å gå hjem for å feire gullbryllup den kommende helgen. Jeg hadde estimert nedmarsjen til omtrent 20 km. Terrenget fra Rosna og et stykke nedover Knallerdalen var veldig flott. Det var frodig natur og det var masse dyreliv, blant annet rype, snømus, kongeørn og hønsehauk. Progresjon i gåinga var super, og når jeg hadde 6 km igjen tok jeg en pust i bakken for å ringe eventuelle sjåfører for å bli hentet i Botn.. Da hadde jeg brukt 7 timer på de første 16 km, jeg regnet med å bruke omtrent 3 timer på den siste biten. Dette var langt fra tilfellet. Det siste stykket ned til Ingeborgvatn og Botnvatn var et mareritt. Det var mye brattere enn hva kartene gav uttrykk for og det var bratte skrenter ned mot Ingeborgvatn slik at man nærmest måtte klatre seg fram gjennom bregner og kratt. Brukte sannelig 4 timer på de siste 6 km, og turen var på hele 22 km. En ting er å gå slakt nedover hele veien, men en annen ting er å gå slakt nedover i 16 km, for så å gå rett ned de siste 6 km. Det var direkte TUNGT!

Første delen av nedmarsjen var en stigning til man kom inn i Knallerdalen. 

Her er det øverste punktet i Knallerdalen før det begynte å gå nedover. 

Når man kom inn til Øvre Knallerdalsvatn valgte jeg å skrå ut av Knallerdalen og over Middagsfjellet slik at jeg kom ned ved Ingeborgvatn. Her var det såpass bratt at kamera forble i sekken under nedmarsjen. 


 








 

Hei folkens! Nå starter jeg en serie om hvordan jeg skal få sjøørret på tørrflue (flue som ligger på overflaten av vannfilmen)!

Et mål jeg har satt meg for denne fiskesesongen er å få sjøørret til å ta på tørrflue i sjøen. Dette skal i utgangspunktet være greit overkommelig mål, men likevel noe jeg aldri har prøvd tidligere. For å greie dette er det flere fremgangsmåter, men jeg prøver meg frem ut fra en generell fluetype kalt "Gurgler". Poenget med denne flua er at den skal stripes i overflaten slik at den plasker som en skadet fisk. Rent bindemessig er det strengt talt kun fantasien som setter begrensningene. Jeg vil nå presentere hvordan jeg har valgt å binde en "Gurgler" som jeg tror sjøørreten kan være hissig på. Er det noen med mer erfaring, som har bedre oppskrifter/teknikker KOMMENTER! Dette er nytt for meg!

1. Bind inn bindetråden midt på flua, og jobb deg bakover til rett over krokspissen. Bind inn en hale. Her har jeg valgt oransje bucktail, samt oransje krystal flash.

 



2. Deretter fest inn tinsel, her i form av "Mirage opal tinsel", i tillegg lag en dubbingløkke med oransje dubbing. Surr  bindetråden frem, deretter binder du frem dubbingløkka. Til slutt legger du på tinselet i jevne omganger (jada ser at den første turningen i bildet er unøyaktig). Fest med bindetråden.

3. Nå kommer det som er nytt for meg: foam. Klipp først ut en passende strimmel med foam, lag en liten trekant framme i spissen som du bruker for å binde strimmelen fast i flua. Ta noen "turninger" med bindetråden og avslutt med halvstikk. Klipp av bindetråden, og bind den inn bak på foamstrimlen. Samme fremgangsmåte her som forran på flua, noen turninger med bindetråden, før man avslutter med et par halvstikk. 

4. Brett frem foamstrimlen, og fest inn bindetråden på nytt. Ta et par turninger med bindetråden for å feste foamen. I tillegg har jeg valgt å binde inn en klump fremfor foamen, slik at den vipper litt oppover over krokøyet. Til slutt avslutter jeg med halvstikk.

Dette er som sagt bare starten på et lite "fiskeprosjekt". Regner med det blir litt prøving og feiling. I morgen tar jeg med med #5 stanga (med mindre det blir for mye vind), for å komme til neste hakk: Praktisk fiske. 

Som nevnt tidligere er dette bare en av de mulighetene som ligger for å få sjøørret på tørt. Blant andre muligheter kan man fiske med "streaking caddis" en stor vårflueimitasjon, og "poppere" som er et velkjent fenomen både blant sjøørretfiskere og laksefiskere. Likevel er det kanskje "Mudler minnow" som er mest anerkjent som sjøørretflue. Uansett starter jeg med "Gurgler", da dette virker som en spennende metode for å fange sjøørret på tørt! Følg med videre!!!
 

Ny pers på sjøørret! 1,6 kg og ca 55 cm, tatt på oransje jiggy! K-faktor = 0,96.. Noe som betyr at fjorårets rugg på 57 cm og på 1,5 kg var i betraktelig dårligere kondisjon.