Lørdag 3. september:
Oppvarming før jaktstart, og trening med Inka. Vi var oppe i hele 9 fuglesituasjoner på de tre timene vi gikk i fjellet. Hunden fungerte bra og jeg var fornøyd med årets rypebestand! Lovet god forran påfølgende helg!
Lørdag 10. septermber:
Forventningene var som vanlig enorme forran første dag av rypejakta. Vekkerklokka var stilt til halv seks, i det håp om at man skulle være først ute på fjellet. Halv seks spratt jeg ut av senga, så ut vinduet, hvitt! Ser ikke engang til bålplassen utenfor hytta, under 20 meter sikt. Jeg gnei meg i øyene, og lurte på om det var en vond drøm eller om det faktisk var realitet. Dessverre var det høsttåka som lå tett i hele dalen. Jeg satt på ny vekking til klokka 7, i håp om at det hadde lettet til da. Like tett tåke lå utenfor hytta.. Jeg slo av vekkerklokka å la meg til å sove, fryktelig skuffet.. Etter et par timer banker hyttenabo Kjell Morten Karlsen på døra. Tåka lå fremdeles like tett og jeg var ikke akkurat positiv, men tenkte det var dumt å ligge inne.
Vi gikk opp Flågan og ikke lenge etter Flågan hørte jeg skudd i tåkehavet. Kjell Morten fikk sin første rype. Jeg tenkte det kanskje ikke ble så ille likevel, men det ble det. Det var den eneste rypa vi såg den dagen. Når vi kom i fjell og Kjell Morten sto 30 meter unna en annen jeger, fant vi ut at det vi dreiv med var galskap. Dagen ble avsluttet med den ene rypa.
Søndag 11. september
Dagen startet som lørdagen, men man kunne se lysglimt fra sola gjennom tåkehavet. Jeg levde i håpet om at det skulle lette utover formiddagen. Klokka 11 var det såpass tynt tåkedekke at jeg tok på meg jaktklærne og kom meg til fjells.

Atskillig lettere på søndag ja. Man kunne faktisk se helt over myra. Og ikke etter mange timene var det strålende jaktvær med blå himmel og sol over hele fjøla.
Ikke bare var dagen mer lovende med tanke på været, men vi begynte å se fugl veldig tidlig i skogterrenget, og jeg hadde ikke gått mer enn en time før den første rypa lå i sekken. Derfra og til jeg var ferdig tok det ikke mer enn en time. De fire rypene jeg hadde på kvoten gikk radig unna, og klokka 13 måtte jeg begynne å gå hjem, etter en meget vellykket jaktdag.

Flott jaktdag!
Helga endte med fire ryper, egentlig veldig fornøyd med tanke på hvor dårlig lørdagen var. Hadde jeg ikke brydd meg om Statskog sine kvoter på vårt privatland, så kunne jeg nok skutt det dobbelte.

Fornøyd hund og fornøyd eier, fire mindre fornøyde ryper.
Lørdag 17. september
Denne helga skulle Aleksander Johansen være med på jakt. Jeg hadde skrytt opp forholdene på forhånd, da det var veldig mye fugl i marka helga før. Det skulle begynne trått, vi gikk og vi gikk, der jeg hadde skutt fire ryper og støkket flere kull sist helg, var det nå ikke ei eneste rype. Likevel hørte vi jegere over oss i terrenget fyrte av et skudd etter et annet, og det hørtes til tider ut som Bonanza på fjelltoppene. I dette terrenget lå det snø, og det var nok fjellrypa de gikk etter, tenkte vi.. Når vi kom langt øst i dalen, fikk vi øye på to jegere som gikk ned av fjellet. Da tok vi til mot å gå oppover mot høyden, opp til snøen for å jakte fjellrype vi og. Det tok ikke lang tid før vi støtte på de første rypene når kom opp i høyden. Likevel var det noe som ikke stemte, det var ikke fjellryper, det var liryper som lå på 1000 meters høyde i snøen. Disse rypene var umulig å få på skuddhold, de fleste lettet på over 50 meter, men det var en annen slenger som likevel trykket noe bedre. Det ble ei rype på meg denne dagen, og veldig mange bomskudd. Aleksander fikk dessverre ikke noen, men han kom seg også til en del sjanser. Fugl var det ihvertfall nok av.
Søndag 18. september
Siden rypene oppførte seg merkelig på vår side av dalen, bestemte vi oss å gå på sørsiden bak Satertindrasta. Jeg gikk nede ved skogen i Bjørnlia sammen med Inka, mens Aleksander valgte et høyere platå. Han skulle få slite med samme skjebne som dagen før, at rypene var umulig å komme seg inn på. Jeg som gikk i skogen fikk nesten motsatt porblem, rypene trykket så godt i tjærrene at hverken jeg eller Inka greide å trykke dem opp. Et annet problem var at det var vanskelig å se hvor Inka sto i disse tjærrene. Det endte flere ganger med at jeg støkket fugl som Inka hadde stand på. Det ble likevel ikke helt resultatløs jakt, til tross for høy vegetasjon og vanskelige skyteforhold, endte det med to ryper på meg. Aleksander fikk ingen gode skuddsjanser i tjærrene, men også denne dagen hadde vi kontakt med en del rype. Jeg hadde jo lovet at vi skulle se litt fugl denne helga, og det løftet holdt jeg. Bare synd det ikke ble noen ryper på han. Jeg var sånn tålelig fornøyd med mine tre fugl på hele helga, men med tanke på antall skudd, så burde det nok vært det dobbelte i sekken med hjem til Bodø!

Aleksander og Inka ved elva i Rykkjedalen

Flott dag i Rykkjedalen!